Operasjon jupiter/Fortitude nord

Sovjet ble hardt presset både i sør og nord. Den 18. juli 1941 kontaktet Stalin Churchill i håp om å få satt i gang en avlastningsfront til det hardt pressede Sovjet. Churchill tente på ideen og fikk satt i gang planleggingen for en avlastningsfront i Norge. Den engelske militærledelsen var imidlertid skeptisk til prosjektet. Britene kom fram til at det beste stedet for en slik landgang var Helgeland. Her er Norge smalt. Avstanden til Shetland var overkommelig. Hvis de allierte kunne sette seg fast i området kunne de stoppe forsyninger til de tyske styrkene i nord, både til lands og vanns. Malmtransporten fra Narvik ville også bli stoppet.  Operasjonens navn ble OPERASJON JUPITER. For å forberede landgangen. som ble planlagt til 1942, måtte det sendes agenter over fra Shetland over til Helgeland.

Disse landgangsforberedelser skulle ledes av den ”svenske offiseren” Birger Evald Sjøberg. Denne Birger Sjøberg var ikke svenske, men en trønder ved navn Nils Berdahl. Født i Åfjord. Han skulle i 1937 møte i retten i Oslo på grunn av noen økonomiske missligheter, men møtte ikke opp og forsvant. Kort tid etter han forsvant dukket det opp, i Wilhelmina i Sverige, en svensk forfatter ved navn Birger Evald Sjøberg fra Stockholm. Han fortalte at han ønsket å være der for å skrive ferdig en bok. ”Forfatteren” viste seg å være Nils Berdahl. Han ble der til han i 1938 meldte seg som frivillig til Vinterkrigen i Finland i Svenska Frivilligkåren. Folk i Wilhelmina mistenkte at han for å være spion. Han var i Finland til Vinterkrigen var slutt i mars 1939 og kom så tilbake til Wilhelmina.

Kort tid etter at han hadde kommet tilbake til Wilhelmina, dvs. 9. april 1940 angrep Tyskland Norge. Sjøberg dro da over til Mo i Rana, Tromsø og videre til Shetland /England. Her gikk han inn i Lingekompaniet som svensken Birger Sjøberg. Sjøberg og hans menn skulle, i samarbeide med SOE i England, forberede invasjonen på Helgelandskysten. Våpen (over 30 tonn) og agenter ble sendt over fra Shetland til Helgelandskysten med fiskeskøyter. Sjøberg kom ikke med første båt på grunn av sykdom, men da han kom sa han at nå var det like før det braket løs. Lokale fiskere, med fare for sitt eget liv, fraktet utstyret inn til Visten. Som folk i Grane sikkert kjenner til, ble etter hvert mange frivillige fra Grane og på kysten innvollvert i en storstilt, farlig og umenneskelig slitsom våpentransport fra Visten mot Vefsndalføret/ Eitrådalen. Opptil 250 frivillige ble innvollvert. Disse viste en innsatsvilje som var enestående. Invasjonen ble det imidlertid ikke noe av da Tyskland angrep Frankrike og England og Englands resurser måtte brukes der. De frivillige fra Grane og Visten hadde blitt forspeilet en snarlig invasjon, men da invasjonen ikke ble noe av ble det en kritisk situasjon for de frivillige. Tyskerne hadde fått mistanke om at noe foregikk. Etter skyteepisoden ved Majavatn høsten 1942, ble hele organisasjonen rullet opp. Tyskerne startet da massearrestasjoner som førte til at 23 av de frivillige den 6. og 7. oktober 1942 ble dømt til døden og henrettet på Falstad. Derav 17 fra Grane.  Majavatntragedien.

... at det som forgikk i området var av større betydning enn det som hittil har hvert kjent. De som var innvollvert har aldri fått den anerkjennelse de fortjente. Mange har sikkert følt seg lurt. Lingekarene, bortsett fra Sjøberg, kom seg vekk (Sverige) og berget livet.

Sjøberg ble igjen i området og dro først tilbake til England med Catalinaflyet Jøssing den 2. mai 1943. Dette er et kort sammendrag av hendelsene, hvor jeg bevist ikke har anvendt navn på enkeltpersoner. Ingen nevnt, ingen glemt.

En måned etter at Sjøberg hadde kommet til England, den 6. juni-43, giftet han seg med Mosjøjenta Liv Grannes seg i den norske sjømannskirken i London. Liv Grannes, som var innvollvert i motstandsarbeid, hadde tidligere flyktet til England. Han hadde blitt kjent med henne under sitt opphold i Vefsn. Etter vielsen var det mottakelse på Hotell Mayfair. Det var mange høyere engelske offiserer til stede. Leif Tronstad skal også ha vært invitert. Han er betegnet som hjernen bak tungtvannsaksjonen på Rjukan.                                                                       

Dette er et kort sammendrag av hendelsene i 41-42-43

I England skrev han en rapport om det som hadde skjedd i Vefsn i 1941-42. Rapporten heter Rapport fra Kaptein Sjøberg. Den var på engelsk, men er oversatt Oskar Fagervik og utgitt av Oladalens Venner. Sjøbergs versjon av hendelsene ble godtatt og akseptert.

Operasjon Fortitude Nord var et enormt narrespill i 1943-44, som gikk ut på å få tyskerne til å tro at de allierte ville invadere Norge i stedet for Frankrike. Dette for å hindre at tyskerne skulle sende store styrker fra Norge til Kontinentet. England etablerte derfor en oppdiktet hær, på 250000 mann, kalt 4. arme i Scotland. Denne skulle angripe Norge.  Som et ledd i dette spillet dro Sjøberg den 16. januar 1944 med ubåtjageren Vigra tilbake til Helgeland på et nytt oppdrag med nye folk og mye utstyr. Oppdraget var så viktig at amerikanerne hadde stilt 3 ubåtjagere til disposisjon. Radioutstyr og telegrafister var spesielt viktig. To nordmenn, John Moe og Tor Glad, var i 1941 kommet til England som agenter for tyskerne, men meldte seg for britene. Glad ble internert av britene, men Moe fortsatte å sende falske meldinger til sine tyske oppdragsgivere, sikkert også om den ”store styrken” som var under oppbygging og som skulle angripe Norge. (Ref. Aftenposten 2.juni 2014) .Det ble vinteren 44 sendt en strøm av meldinger av forskjellig art mellom Eitrådalen/Stavassdalen og England, meldinger som de viste tyskerne ville fange opp. Dette for å styrke tyskernes tro på at invasjonen var like om hjørnet og ville komme på Helgeland.Tyskerne skal også ha fått meldinger om at det i Scotland var sett soldater i arktiske uniformer, noe som de tydet at et angrep mot Norge var nært forestående. Det var bare en liten bløffavdeling. Ref. Aftenposten.

Etter raidene i Lofoten og Måløy var Hitler sikker i sin sak: (Ref Krigens Dagbok) Invasjonen ville komme i Nord Norge. General List hadde tidligere understreket for Hitler behovet for å bygge ut kystforsvaret, noe som resulterte i at det ble bygget 15 kystfort på Helgelandskysten. Hitler var overbevist om at invasjonen ville skje i Helgeland-Vefsnområdet. Han krevde derfor 150000 mann ekstra i Norge. (Ref. Krigens Dagbok) Styrker som kunne bli brukt på Kontinentet.

Her kommer Grane inn i bildet.

Hvis landgangen på Helgeland/Mosjøen ble av, kom tyskerne frem til at den beste plassen for å hindre en invasjonsstyrke å komme videre sørover, var å sprenge ned Reinfjellnasen i Grane. Vinteren 43-44 satte tyskerne derfor i gang et prosjekt som gikk ut på å sprenge flere vannrette tuneller inn i fjellet ved veien. Det ble også sprengt tuneller ned i Reinfjellnasen fra oversiden. Disse har jeg ikke sett, men de skal være intakte, i følge Gunnar Lien. Tunellene skulle fylles med sprengstoff og hele Reinfjellnasen ville styrte ned over veien og ut i Vefsna. Arbeidsstyrken som hadde kompressorer for boring, bodde på folkeskolen på Grane. Ref. Gunnar Lien. Eldre folk i Grane husker sikkert denne aktiviteten.

Dette prosjektet dokumenterer hvor godt narrespillet hadde virket.

 Siden E6 under Reinfjellnasen nå er bygget opp og gjort bredere, er det ikke så mye igjen å se av tunellene ved veien, men noen er fremdeles delvis synlige.

Her bør kanskje Grane kommune sette opp en opplysningstavle, slik at dagens ungdom og interesserte, kan se hva som forgikk i Grane under krigen. Sjøbergs menn og frivillige fra Grane var faktisk med på å hindre at store styrker ble sendt til Kontinentet, noe som var viktig for krigens utfall. I slutten av mai 44 satte tyskerne i gang en stor rassia i Grane/Vistenområdet. Den 9. juni om morgenen ble hytta til Lingekarene i Oladalen oppdaget og angrepet og alle de 15 som var der måtte flykte, bortsett fra Kaspersen som ble drept ved hytta. Tyskerne forlangte at alle båtene på vestsiden av Vefsna måtte roes over til østsiden for å hindre motstansfolkene i å komme seg over og til Sverige. Johan Gluggvasshaug fant en båt ved Valstadberget kom seg over og til Sverige. Sjøberg og Lynghaug kom i kamp med tyskerne og ble drept.

Dette er et kort sammendrag av de meget viktige, dristige og dessverre også tragiske hendelser i Grane under krigen.

Siden jeg bor nede ved Oslo har jeg foretatt en del undersøkelser om hvordan krigshelten Birger Sjøberg/Nils Berdahl har blitt hedret. Det er en merkelig historie. Sjøberg opererte jo som svenske og ble i 1945 gravlagt på Dolstad som svensken Birger Evald Sjøberg fra Stockholm. Den svenske nasjonalsangen ble avsunget.  Jeg vet ikke om hans kone Liv var til stede i begravelsen. Hun var imidlertid i Wilhelmina og hentet hans saker der. I forbindelse med et besøk hos NRK, besøkte jeg Vestre Gravlund i Oslo. Der står Sjøbergs navn på en minneplate over svensker som gav sitt liv for Norges frihet. Jeg kontaktet Vestre Gravlunds Gravferdskontor om saken og de ble forbauset over at de hadde en statue med et nærmest falskt navn på. Jeg kontaktet da det Svenske Riksarkivet for å høre om han hadde noen tilknytning til Sverige. Der syntes de saken var merkverdig, men fant ikke Birger Sjøberg navn registrert i Sverige. Sjøberg hadde heller ikke fått svensk pass. Han var altså ikke svenske. Det eneste de fant var at Nils Berdahl før krigen hadde hvert etterlyst av norsk politi i Sverige.  Jeg tok kontakt med Kulturdepartementets kontor som har ansvaret krigsgravene i Norge. Der står han oppført som Birger Ewald Sjøberg, født i Stockholm! Per Otto Gullaksen på kontoret der ble meget forbauset da han fikk høre at Sjøberg ikke var svenske, men en trønder ved navn Nils Berdahl. De bygget sine data fra de opplysningene de hadde fått fra Dolstad Kirke.

Den 26. februar 1946, trekvart år etter at Sjøberg ble gravlagt som svenske, ble Sjøberg, på slottet, tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, post mortem! Da ikke som svenske, men som nordmannen Birger Sjøberg! Hvem mottok medaljen på slottet? Minneplaten over svensker som gav sitt liv for Norges frihet, hvor hans navn står, ble satt opp lenge etter at han hadde fått St. Olavsmedaljen på slottet, som nordmann. Hvem hadde plassert han der sammen med 40 svensker? Nils Berdahl navn er borte. Sjøberg er også tildelt Kong Haakons Frihetsmedalje, Krigsmedaljen og Finnlands Hvita ros. På Akershus festning står det en minneplate over Lingesoldater som falt under krigen. Der står Sjøberg som nordmann. På hjemmefrontmuseet derimot, som ligger 200 meter fra minneplaten står han oppført som svensken Birger Evald Sjøberg, født i Stockholm! Hjemmefrontmuseet er ennå ikke ajourført, tilfeldig? Han står således både som nordmann og svenske på 2 minnelunder i Oslo, 70 år etter krigen! Grunnen til forvirringen er kanskje at Liv Grannes/Sjøberg, etter krigen ble gift med Mil. Org sjef og politiker Jens Chr. Hauge. I den store biografien om Hauge av Olav Njølstad står det på side 828 ”at Hauge aktivt og pågående prøvde å hindre at opplysninger om Sjøberg ble gransket og publisert, dette av ridderlig hensyn til sin kone”.

Slik har historien om en av de største krigsheltene i Norge  forsøkt dekket til. Aksjonene på Helgelandskysten er kanskje de viktigste operasjonene i Norge under krigen, men er lite kjent. Oslogjengens bravader og Gutta på Skauen rundt Oslo kjenner de fleste til. Tungtvannsaksjonen på Rjukan er mest kjent og den mest spektakulære, men man vet nå at tyskerne ikke hadde planer om å fremstille atombombe.

Birger Sjøberg var nok en litt vidløftig, fantasifull og ikke helt ærlig person før han kom inn i Kompani Linge, men hans styrke og evne til å takle forsjellig situasjoner skal ha hvert enestående. Det var nok ikke uten grunn at han ble sendt ut på nytt oppdrag til Helgeland i 1944, hvor han til slutt endte sitt liv. Kanskje hans store innsats under krigen var hans måte å forsøke å gjøre opp seg, for sin noe tvilsomme fortid.   På Helgeland opererte han under følgende dekknavn: Johan Røstdal, Johan Holmen, Alfred Laksfors og Knut Husøy. Ref. Rapport fra Kaptein Sjøberg 1941-43.

Den eneste gjenlevende fra de som var sammen med han på slutten av krigen er Asbjørn Rystad                          

Det jeg har skrevet er bygget på følgende kilder som er tilgjengelig for alle:

Svensk radioprogram: SPIONEN I KOJAN      
Sjøbergs liv i Wilhelmina. Ligger på Internett

Bøker og radioprogram som er tilgjengelig på Nasjonalbibloteket. (Søk NB og deretter Birger Sjøberg)

NRK-Radioprogram ved Steinar Brauteset: Churchill Plan  OPERASJON JUPITER.                                     
Intervju med Johan Eivindsen ved Steinar Brauteset                                                                                              

Bøker: I SKYGGEN AV JUPITER av Einar Grannes.                                                                                                
KAPTEINEN av Arnt Åsvang                                                                                                                                                           
HELGELAND I BRENNPUNKTET 1 og 2 av Hans Breckan                                                                       
ILLEGALT OPPDRAG: VISTEN 1942-1944 av Arnt Åsvang

Bøker som er å få kjøpt:

JENS Chr. HAUGE Biografi av Olav Njølstad                                                                                                          
I HEMMELIG TJENESTE av Arnfinn Moland                                                                                                        
RAPPORT FRA KAPTEIN SJØBERG   Oladalens Venner