Hva er kirkens ansvar når noen dør ?

Det er prosedyrer å følge når noen går bort. Pårørende kontakter begravelsesbyrå. 

På indre Helgeland har vi tre byrå: Mosjøen begravelsesbyrå v/ Linnea Bjørkmo, Rørvik Begravelsesbyrå v/ Petter Drevland og Hattfjelldal Gravferd v/ Linn Rognli. Begravelsesbyrået tar seg videre av varsling til kirkeverge. Kirkeverge setter stab til begravelse. 

I Grane har vi begravelser på tirsdager eller fredager. Prest, organist, kirketjener og gravere må varsles. Det går som regel veldig greit, men sommeren og ferietid kan være utfordrende.

Begravelsesbyrået sørger for nødvendige papirer (begjæring om gravlegging) kommer til kirkekontoret. De avtaler også alt rundt begravelsesseremonien med pårørende; salmer, blomster osv.

Presten tar kontakt med avdødes familie for sorgsamtale.

Når tidspunkt for gravlegging er klart tas det ut grav. Lovverket sier at det ikke skal gå mer enn 10 virkedager (helg og helligdager regnes ikke med) fra et menneske dør til det blir gravlagt. 

Reglene unntas under visse/ spesielle omstendigheter. Sist vinter hadde vi store utfordringer med dyp tele og måtte be bispedømmet om dispensasjon fra tidsfristen da vi ikke klarte å tine jorda i tide. Det er heldigvis ikke hver vinter at dette skjer.

Noen har ei grav som allerede er festet, noen ønsker å gjenbruke ei gammel familiegrav og andre får tildelt ei ny grav med nytt feste.

Når dette er avklart sendes ordre om «åpning av grav» til HaG Vekst (som har all drift ute på kirkegården). Grava klargjøres senest to dager før begravelse.

Den som skal gravlegges registreres i Ecclesia, som er en nasjonal kirkegårdsdatabase (vi fører også gravprotokoll manuelt). Der skrives det også inn hvem som har festeansvar for graven.

 

For de aller fleste er begravelsesdagen den tyngste. Det er liksom så endelig. Kirka er sorgpreget, det er blomster, taler, musikk og salmer. Alle involverte gjør alt de kan for at seremonien skal bli etter avdødes eller pårørendes ønske.

Så går livet videre etterpå. Med minner og tanker. 

 

Kari Bremnes har skrevet mange fine tekster.

«Folk som ingen ser» handler om at vi skal ta med oss de som har gått bort videre i tankene, «sånn blir de på en måte ennå her».