Det er en tid for alt, sier Den vise i Bibelen.
Jeg kom til Grane og Hattfjelldal første gang i 2015, og ble mottatt på en aldeles fantastisk måte. Her har jeg følt meg både hjemme og velkommen. Jeg har opplevd å være 'præsten' for både store og små.
Men så er det det, da, at jeg etterhvert har blitt mormor til noen søte små som bor i Oslo. Og det er jo sånn at det bare er en kort tid at barnebarn er små.
Og så ble det ledig stilling som sokneprest i Trøgstad, der jeg kjøpte hus i 2017. Det er bare én times kjøretur fra barnebarna i Oslo. Den stillingen har jeg fått og skal fylle fra begynnelsen av juli.
Det er ikke med lett hjerte jeg flytter sørover. Jeg har sagt stillingen som sokneprest i Grane og Hattfjelldal fra 1. Juli, men jeg brenner ingen broer.
Jeg flytter ikke for å komme vekk herfra, men for å komme nærmere familien min. Kanskje jeg en gang om ikke alt for mange år kan få komme tilbake som vikarprest nå og da. For Grane vil for alltid ha en stor plass i hjertet mitt.