Berntvollen

Navnet har plassen fått etter en skogdriver med navn Bernt M. Skarland. Han hadde ei skogstue her ei stund i engelskbruktida. Berntvollen ble utskilt og fikk eget bruksnr i 1926. Det var Emil Øyum som først tok opp dette bruket. Han kjøpte det i 1937, men han døde i 1942. Han hadde deltatt i motstandsarbeidet i distriktet med våpentransport etc.. Sammen med flere andre ble han arrestert av tyskerne etter Majavassaffæren og ført til Falstad. Ble der henrettet i oktober sammen med 22 andre motstandsmenn fra Grane og Vefsn.

Emil Øyums bror, Ottar Ludvigsen overtok bruket i 1946. Han var gift med Anna Jørgine Finseth. De hadde ingen felles barn, men Anna hadde datteren Emilie fra før. De tok også til seg nevøen Ludvig Ludvigsen. Da han var 3 år døde hans mor, derfor ble det til at han vokste opp på Berntvollen.

Den første tida de bodde der bodde de i de gamle husene som ble oppsatt på 30-tallet. Men i 1948 startet bygginga av det som i dag er hovedhuset. Første sommeren ble det satt opp grunnmur, og takstolene ble lagt rett på muren og kledd igjen. Slik bodde de første vinteren.

Neste sommer ble taket hevet og stua på 1 ½ etasje ble fullført.

Anna og Ottar bodde på Berntvollen til 1979. Da døde Ottar og Anna flyttet da til sin datter i Mosjøen. Etter dette ble bruket brukt som fritidssted. Det var Emelie og Ludvig ( min far) som i fellesskap overtok bruket. Jeg har vært så heldig å få lov til å tilbringe mye tid på Berntvollen. Både på sommer og vinters tid. For meg er det ei perle på jord. Stilt og fredelig og naturen rett utfor trappa. Brukte stedet som utgangspunkt for både bær- og fisketurer i Børgefjell. Stedet var mye brukt, og i påskeferien kunne vi være ganske mange der. Husker at vi brukte å arrangere «Berntvollmesterskapet på ski» flere påsker på rad. Da var det skirenn, med idealtid, hopprenn og ei lita utforløype. Diplomer og premier var det og.

Mye skileik og pølsegrilling nesten ved husveggen. Det var ei fin tid.

Det var det enten via båt over Tomasvatnet eller å gå stien langs med vatnet som var eneste veg innover. Men i 1985 ble det tatt ut mye skog på bruket og det ble laget vintervei på frossen mark slik at tømmerbilen kunne hente tømmeret. Så på sommeren i 1986 ble vegen påbegynt innover. Det var Statskog som lagde vegen.  På høsten 1987 ble vegen gruset og planert for å få vekk de verste gjørmehullene. Så den 6.desember i 1987 kjørte Ludvig for første gang bil til Berntvollen. Det var ikke all verdens veg, men gikk an å kjøre. Vegen var ikke åpen på vinters tid.

Etter at jeg selv fikk barn var vi der mang en påske- og sommerferie. Det var en plass ungene likte å være på. De lærte å fiske og å ro båt. De var med på bærturer, og ikke minst alle skiturene de var på. Spente på skiene rett utafor trappa å la i vei, enten bortover dalen, opp lia, eller ned på vatnet. Trengte ikke være redd for trafikk. Eneste trafikken var stort sett på ski. 

Etter at Ludvig døde i 2000, ble bruket solgt, I dag er det barnebarn av Emelie som eier stedet.

Tekst: Bjørg Thuseth